Det å være syk

  
(Bildet er redigert fra snapchat-effekter) 

Det er synd på meg, spesielt når jeg er syk! Kjenne på at alle følelser blir ekstra forsterka og det er veldig synd på meg.. Har liksom ikke tid til det! Har alt for mye som må gjøres og forpliktelser å holde. Å alle bekymringer blir ekstra store. Heldigvis idag klarer jeg å skille det. Det er godt å kjenne at det ikke trenger nødvendigvis å være virkeligheten. Jeg kjenner på at det er helt greit, og at det er kroppen som sier ifra om at man må ta det med ro. Det er nå kroppen sier: «du stoppe opp litt..ta vare på deg selv». Å jeg lærer støtt og stadig hvor mye alt som skjer på det psykiske planet påvirker den fysiske helsen. 

Jeg husker hvordan det engang var. At det var helt krise når jeg var syk. Jeg var det ofte. Det sier jo at stressnivået til barn som lever sammen med rusmisbruker/alkoholiserte foreldre, er like høyt som soldater har i krig. Kanskje til og med mer, vi barn av rusmisbrukere går i konstant beredskap og stortsett hele vårt liv for noen. Det var heller ikke noen som skulle ta vare på meg når jeg var syk. Det var jo jeg som skulle ta vare på alle andre. Skjønte ofte ikke hvorfor jeg va syk. Jeg husker da jeg startet i selvhjelpsgruppe, at de sa noe om at som liten, oftes ikke hadde plass til å bli syk. Nettopp fordi det var noen andre som rundt meg som var det. Så jeg måtte skjule det og nesten skjemtes over det. Jeg var jo sterk! Jeg var jo super man! 

Kjenner jeg skriver litt i ørska nå, men det er godt å kjenne på at det er greit å være syk. Det er normalt. Det skjer. Som betyr mer at jeg trenger hvile og tid, i steden for at det betyr at det er noe svakt ved meg selv. Å jeg kan tenke, hvorfor er jeg syk nå? Er det noe jeg trenger å gjøre annerledes for å sleppe å bli så syk? Som for eksempel, å roe meg ned noen ganger. Tillate meg selv å ta pauser. Ofte når jeg er under mye stress og press, klarer jeg ikke ta pauser. Da blir kontrollbehovet stort. Når kontrollbehov blomstrer til for fullt, blir jeg syk. Finnes det andre måter å takle stress, bekymringer og forventninger på? Det er virkelig disse tingene jeg får tenkt over når kroppen min sier stopp opp. Det som jeg kjente på nå når jeg kjente at sykdom kom snikende, at jeg har vært anspent over lengre tid som er usunt. Jeg har endelig fått litt lettelse og mestring i hverdagen, og har pustet ut – da ble jeg syk 😉 da vil jeg bare hjem til mamma, og bli tatt vare på…

  
Jeg synes denne regelen «HALT» fra selvhjelpsgruppe er en veldig fin huskeregel før man tar noen avgjørelser, så må helsa tas vare på først..

   
-Miriam