Kjære pappa

Kjære pappa,

Gratulerer så mye med 10 års rusfri tid! Takk!

Takk for at du er du,

Takk for at du går foran,

Takk for at gir meg sjangs til ett bedre liv

Å bryte den onde sirkel

Takk for at du er ett forbilde og jobben du gjør

Takk for at du hadde nok tro og vilje

Til å bli rusfri, og stå i de prosessene det medfører

Takk for at viser meg og mange andre,

At det er mulig

At det finnes håp

At man ikke er alene

Takk for at du gidde meg det viktigste noen kunne gi meg

Livet.

-Hilsen Miriam, dattårå ❤

 

 

Den forbanna rusen

Hvor skal jeg begynne. Det er så mye jeg vil si, men får det ikke ut. Ordene stopper inni meg. Det er vanskelig for meg å skrive om det. Jeg snakker nesten aldri om henne lengre.

I Mai i fjor opplevde jeg tap av ett søskenbarn. Hun døde brått og brutalt. Jeg husker det som om det var i går. Jeg var hjemme fra jobb den dagen. Satt i sofaen i en levis T-skjorte som jeg hadde klippet av ermene på, og en blomstrete bukse i tynt stoff. Håret stod rett til værs. Det var ikke lenge siden jeg hadde stått opp. De kledna gikk jeg i hele den dagen. Kanskje den lengste dagen i mitt liv. Plutselig fikk jeg en telefon om at hun var død. Det er akkurat som de sier, tiden stopper helt. I det øyeblikket jeg fikk høre det, forsvant resten av verden for meg. Det føltes ut som om jeg var midt i en drøm.

Rebekka var en fantastisk jente. Hun spredde godt humør rundt seg, og latteren satt ofte løst sammen med henne. Hun hadde den tørreste humoren jeg visste om, men likevel klarte hun å få spøkene sine til å bli morsomme. Av utseende var hun helt nydelig. En sånn jente som ble lagt merke til, og snakket om. Fra hun var liten har hun vært glad i å synge, og med tiden vokste det frem en fantastisk sangstemme – med en stor sjel i. Hun sang med hele seg! Hun hadde ett sånn vesen som gjorde inntrykk. Livet var ikke enkelt for henne. Ungdomsårene kom, og hun fant rusen. Jeg tror at fra første gang hun ruset seg så hadde rusen tatt over livet hennes. Etter det ble det en kamp for henne. Ofte snakket hun om ønsket om å bli helt rusfri, og noen perioder klarte hun det.

Vi trodde ting var på vei til å bli bedre mot slutten. Hun hadde hatt en rolig periode. Men jeg tror at rusen uansett hadde taket på henne. Den forbanna rusen! som bare stjeler. Hun hadde vært på reise til syden. Det var der hun døde i ruset tilstand (jeg er ikke helt sikker på hva hun hadde tatt). Hun datt ned i fra en ballkong i femte etasje. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har sett det for meg. Den følelsene hun må ha hatt på vei ned, mot slutten av livet. Det skjærer inni meg, gjør vondt langt inn i hjerteroten min å tenke på det. Når jeg ser fall på tv, så får jeg det suget inni meg. Den kjente smerten kommer, tankene mine går til den dagen da livet hennes endte.

Jeg tror ikke hun hadde vært død visst det ikke hadde vært for rusen. I dag har jeg en stor bitterhet mot rusen. Rusen som tok Rebekka i fra oss. Det knuste meg, det knuste hele familien, og tok livet hennes. Det har gått 10 måneder. I det siste har sorgen dukket opp igjen. Jeg har grått en del for meg selv. Har tenkt mye på hun, og skrevet flere tekster for meg selv. Det er sårt, og sorgen er uforutsigbar. Jeg har så lyst til å snakke om hun, men når jeg sier navnet hennes blir alle stille. Jeg vil huske alle de gode minnene, og bære henne med meg. Jeg vil ikke leve livet som om hun aldri har vært blant oss. Snart hadde hun blitt 23 år.

-Renate

Er du bekymret for at noen av dine nære kan ha ett rusproblem?

Sincero har laget en liste du kan gå gjennom enten alene, eller sammen med den du er bekymret for. Her kan du se om bekymringen din er reel eller ikke.

«Det første du bør gjøre er å svare så ærlig og oppriktig på spørsmålene vi har listet opp for dere. Om den person du tenker på kan ha et rusproblem og er villig til å svare på spørsmålene sammen med deg, så inkluder han eller henne også inn i diskusjon. (Rusmidler som vi referer til i spørsmålene inkluderer: legemidler, alkohol, eller andre rus substanser)
1: Inntar person større mengder rusmidler og for lengre perioder en det som var planlagt?
2: Ønsker de å slutte eller begrense inntaket av rusmidler, men får det ikke til?
3: Har de en sterk rustrang/sug eller abstinenser til å bruke rusmidler?
4: Har de mistet muligheten til å ta ansvar for sine forpliktelser på jobb, hjemme, skolen av rusmisbruket?
5: Fortsetter de å ruse seg, selv om det skaper problemer i relasjonene deres?
6: Gir person opp viktigheten av det å være sosial, ta vare på seg selv eller jobb relaterte forpliktelser?
7: Ruser de seg igjen og igjen, selv om de vet at rusmidlene skaper farlige situasjoner for dem? Eller på tross av negative konsekvenser?
8: Fortsetter de å ruse seg, selv om de vet de har fysiologiske og psykiske problemer som følge av rusmisbruket eller at et slikt problem blir verre av å ruse seg?
9: Tar de større mengder rusmidler for å oppnå den effekten/rusen de ønsker seg?
10: Har de utviklet abstinens symptomer, som kan bli borte om de tar mer av rusmiddelet? (Noen abstinens symptomer er: nervøsitet, irritabilitet, skjelvinger, kroppstemperatur svingninger)
Om svarene på noen eller alle disse spørsmålene er JA, så kan det indikere på at din venn, eller kjære har et rusproblem. Dette kan skje alle personer uansett bakgrunn eller om du er rik eller fattig og det kan skje i alle aldre.»

Trykk her for link til originalinnlegg.
Du kan også kontakte sincero, vist du ønsker å snakke med noen om din bekymring.

-Renate

Dikt fra min gamle blogg

Fra min gamle blogg har jeg skrevet en del dikt, som jeg gjerne vil dele på denne bloggen også. Det er sterke historier bak diktene. Det første diktet her er fra da pappa hadde seks års rusfri tid (viss man trykker på tittelen, så kommer man innpå min gamle blogg).

«Min far rusfri i 6 år!

Postet den juni 17, 2012 by Maya

I mars hadde pappa 6 år edruskap. Jeg feirte det med en liten overraskelse til han med tale og dikt på dagen hans i familieselskap. Alle satt å hufa og grein, noe som klart berørte hele familien. Rusavhengighet er en familiesykdom, som vil si at det påvirker alle rundt som er nærme. Her er diktet jeg skrev til han;

«Han fra ingenstands

Han fra ingenstands, kom fra rot og skrot

Viste ikke noe mot, viste ingen vei,

Kjente han var lei, han fant seg en venn,

Som alle kjenner igjen

Rusen

som gjorde susen, i en liten tid,

men det gikk straks forbi, livet kom ut på skli,

Bunnen måtte til, for han gjekk seg vill,

Mot og håp han fant, kampen over rusen han vant,

Tilfriskning og NA som hjalp, livet hadde han valt,

Mange rundt han så, veien han nå var på,

Jobbe hardt, en ny start, en dag om gangen,

Lærte vi oss, som vi sunes er ganske flott, takk for tiden som vi har fått,

veien videre, kan bli ganske rått og godt!

Vi er glad i deg, takk for meg!»

 

Det neste her har utrolig mye sentimental value for meg. Det skrev jeg ut av frustrasjon at uansett hva man gjør – eller ikke gjør, så ruser den rusavhengige seg. Uansett hvor mye man elsker, hater, gjør, sier og ikke sier.  I dag så kjenner jeg det at jeg er maktesløs over for andre sitt liv, og at om man skal forandre seg så må det komme fra personen selv og fordi en vil det. Aka jeg kan ikke forandre noen andre enn meg selv.

«Elsker Du Meg?

Jeg bar sola på mine skuldre

Slik at du alltid hadde lys

Jeg flyttet fjellet

som sto i din vei

Jeg bygde en bru over elven

For at du kunne gå deg over, plettfritt

Jeg ansatte et mangfold av kokker som

Sørget for at du alltid hadde mat

Jeg kvittet meg med alle de menneskene

Som gjorde livet ditt ulevbart

Elsker du meg?»

-Miriam

 

 

Rusdag Tysvær

søster, meg og pappaRusdag i Tysvær i går: «Med over 360 påmeldte, kunne arrangørene si seg fornøyd med rekordpåmelding til årets fagdag som hadde tema «Mulighetenes vindu». Programmet besto i år av en rekke foredrag fra både brukerrepresentanter, pårørende og fagfolk fra rusfeltet» (Haugaland nytt)

Faren min ble intervjuet i går av Haugaland nytt da di hadde fagdag i Tysvær kommune. Jeg ble så rørt og stolt av hans intervju, så ville gjerne dele det på bloggen vår. Bare å høre på TV at han sier at han var synlig i rusen sin, barna levde oppi det og lærere/rådgivere bodde i nærheten – var så rørende.. Takker så mye pappa, det sette jeg virkelig pris på ❤ Jeg er så stolt over hva pappaen min har fått til! Sammen er vi sterkere

Link til intervjuet her:

https://hnytt.no/2016/01/25/delte-erfaringer-liv-rus/

 

 

 

-Miriam

Drikk mer brus i jula!

Da Renate fortalte om en tradisjon hun har hver julekveld, ble jeg umiddelbart fenget! Syns det er en kjempe god idé, siden vi også nå har hatt kontakt med Av-Og-Til organisasjonen, som setter lys på dette med alkoholbruk i juletida. Hun fortalte meg også en så god setning som Christine Koth, hadde sakt for noen år siden: «Drikk mer brus i jula!» (I stede for alkohol på jula da). Renate har ett par år nå lagt ut bilde av seg selv med ett glass med brus, og teksten «drikk mer brus i jula». Inspirert av Christine Koth.

Så vi følger opp denne tradisjonen, og håper på at flere vil delta! Vi gjør som følgene i morgen:

Fra kl 13.00: legger både vi ut et bilde av oss selv – med julebrus i handa og tittlene skal være «Drikk mer brus i jula!» ++ god jul osv. Det kan være for eksempel, som Renate har gjort, at hun har julebrus oppi ett vinglass. Men da er det viktig å tydelig frem at det er julebrus du drikker.

Pluss vi kommer til å tagge og bruke hashtags i bildene for å få budskapet fram, her er noen ekspemler:

Hashtags instagram og tags: #Drikkmerbrus #drikkmerbrusijula #barnsbeste #alkovett #avogtil #avogtilutenalkohol #Julaerforbarna #Hvitjul #Juvente #Rusfrijul #Visombarnavrusavhengig #Barnavrusmisbrukere #Christinekoth @miriamdjonne

Tags Facebook: @Vi som barn av rusavhengig @AV-OG-TIL @Organisasjonen Barn av rusmisbrukere-BAR @ChristineKoth

Twitter: @hvitjul @christinekoth @avogtil @renatesavareid @hvitjul

Her er ett eksempel fra Renate sitt Drikk Mer Brus i jula  innlegg i 2013:

Whos with me?

-Miriam&Renate