Nå velger jeg å være takknemlig

I går la jeg ut ett innlegg om at jeg skulle på relasjonssenteret i Stavanger. Når jeg kom til fergen, så jeg at relasjonssenteret hadde delt bloggen vår med en anbefaling om å lese den. Tusen takk for støtten! Vi fikk også støtte for bloggen av de andre terapeutene i Stavanger. Det betyr veldig mye for meg! Dere er forbilder for meg, å bli anerkjent og anbefalt fra relasjonssenteret er en stor milepæl på denne veien ❤

 

I går følte jeg enda mer at jeg er kommet hjem, jeg har funnet folk som tenker «likt» som meg, men med en enda større dybde. Jeg opplever det som at de har klart å samle sammen alle trådene som jeg har plukket med meg på veien, og så har de samlet det til dette konspektet. Det er så kult! Men selvsagt med en helt annen faglig dybde, der de har mye mer erfaring enn meg. Men alt som jeg leser og hører fra de, føler jeg liksom er meg, eller sånn jeg ønsker å være.

Så tilbake på dagen i går. Jeg fikk meg en liten oppvåkning på hvor jeg er i tankene mine. Jeg oppdaget at tankene om fremtiden er veldig fryktbasert, jeg er enormt redd for at jeg aldri skal klare å mestre livet mitt. Når jeg blir redd, så blir tankene mine negative og destruktive. Jeg har så liten tro på meg selv, og på mitt potensiale. På en måte så kjenner jeg styrken og potensialet mitt, men jeg klarer ikke alltid helt å tro på det. Den ene terapeuten siterte Henry T.Ford i går som sa » enten du tror du kan, eller tror du ikke kan, så har du rett» Dette tror jeg sånn på! Nå er jeg så klar for å snu tankene mine. I går ble jeg påmint hvor mye kraft det ligger i tankene mine. Jeg velger hvordan jeg tenker, og jeg velger selv hvordan fremtiden min vil bli. Vist jeg velger å tro at jeg kan, så klarer jeg det. Så nå har jeg bestemt meg for å snu tankene mine, jeg vil være mer positiv.

Jeg liker å sette meg konkrete mål, jeg synes de er lettere å følge. Så til neste gang så har jeg bestemt meg for å sette opp en takknemlighetsliste hver dag. Når jeg klarer å være takknemlig, så får jeg det så mye bedre. Det er alltid noe å være takknemlig for! På listen min vil jeg ha tre punkter over noe jeg er takknemlig for.

I dag er jeg takknemlig for at det er sol og fint vær. Takknemlig for relasjonsdagen i Stavanger i går, og takknemlig for at jeg har evnen til å se meg selv, og snu når jeg er på en dårlig vei.

Tusen takk for en fin «relasjonsdag» i Stavanger ❤

-Renate

 

Relasjonsutdanning i dag

I dag reiser jeg til Stavanger på relasjonsutdanning. Det er en måned siden sist. Jeg gleder meg til å treffe gjengen igjen, og til å reise dit sammen med kollegaene mine. Vi har det så fint på disse turene. Det er så koselig på relasjonssenteret i Stavanger. Før vi kommer får vi alltid en melding fra de der de ønsker oss velkommen, og så sier de noen ord om dagen, og skriver at de gleder seg til å møte oss igjen. Allerede i trappene på vei opp til lokalet så har de tent lykter. Vi blir alltid tatt godt i mot når vi kommer inn. I selve rommet vi sitter i så sitter vi i ring. I midten er det tente lys, blomster, vatn og kleenex. For ja, vi trenger ofte kleenex, det er mange følelser i sving.

Vi begynner dagen med en innmelding. Da deler vi en og en om hvordan vi har det, og kanskje noen ord om hvordan vi har hatt det siden sist. I midten har vi gjerne en fagbit. Til slutt har vi utmelding, som føregår på lik måte som innmelding. Jeg selv er vant til denne måten å dele på, da jeg går i en selvhjelpsgruppe for pårørende en gang i uken. Jeg synes det er helt fantastisk at det er blitt laget en utdanning som føregår på en lignende måte. Det er så fint, for når andre deler så setter de ofte ord på det jeg selv tenker og føler, og jeg kan kjenne meg igjen. Når jeg kjenner meg igjen, og andre setter ord på de samme tingene som jeg kjenner på, så blir det litt lettere. Når flere har det som meg, så blir jeg ikke like «spesiell» og ensom lengre.

Herdis snakker mye om det lille barnet inni oss, som alle har. Dette lille barnet er egentlig følelsene våre. Det er egentlig dette jeg opplever som sterkest på relasjonsutdanningen, dette med å komme i kontakt med følelsene mine. Jeg har virkelig hatt store problemer med å komme i kontakt, og jeg stenger de automatisk ute. Jeg har vell ofte blitt redd når følelsene kommer opp til overflaten, og bare holdt de inne, og ikke latt de komme ut. Jeg tror at dette er en av grunnene til at jeg har slitt sånn med angst. De siste årene har jeg blitt bedre på å tørre å kjenne på følelser, og akseptere at de er der. Men det var så mye følelser og sorg der, så det har tatt tid å bearbeide alt det gamle. Men litt etter litt så har jeg klart det. Men selvsagt ligger det nok fremdeles noe igjen der, og det får jeg bare ta tak i vist det kommer. Jeg er ikke så redd for det lengre.

Alt blir som det skal bli, sånn blir det også i dag. Er det noe som vil opp til overflaten, så vil jeg bare tillate det å komme.

Her er ett innlegg jeg har laget om relasjonssenteret tidligere: Jeg vil gi liv til meg selv ❤

-Renate

 

 

 

Anbefaler «sykt perfekt» på tv2 ikveld 21.40

Jeg har fulgt med på programmet «sykt perfekt». De fleste har sikkert hørt om det, eller sett det. Men den handler om syv jenter som streber etter det perfekte, og som sliter med seg selv. Ikveld skal Dora ha relasjonsterapi. Det er relasjonssenteret som utdanner relasjonsterapeuter, så her får vi sett hvordan terapiformen virker.  Jeg har prøvd terapiformen selv. Det handler om å komme i kontakt med seg selv og følelsene sine. Noe som jeg selv har erfart er utrolig viktig. På relasjonssenteret så snakker de mye om barnet i oss, som vi alle har. Når en kommer i kontakt med barnet i seg, så får en også kontakt med seg selv. Det er veldig spennende!

Jeg har ikke truffet Dora personlig, men har hørt mye fint om henne. Jeg gleder meg til å se henne på tv i kveld. Vist du lurer på mer om relasjonssenteret, så kan du gå inn på hjemmesidene deres her.

Jeg legger ved trailer til serien «sykt perfekt»

 

 

Slå på tv 2 kl. 21.40, så får du også sett det 🙂

-Renate

Jeg vil gi liv til meg selv <3

Jeg er midt i en relasjonsutdanning på relasjonssenteret i Stavanger. Det er Herdis Palsdottir og Dora Thorhallsdottir som er grunnlegger. Jeg får utdanningen gjennom jobben. Den er basert på 10 samlinger, som går over ett år. Dette skriver relasjonssenteret om denne utdanningen:

«Denne utdanningen gir deg større forståelse for hva som skjer i sam­spillet mellom mennesker, og hva som er grunnen til at vi reagerer og handler som vi gjør. Graden av kontakt som den enkelte kan få med andre, avhenger av den kontakten en har med seg selv. Deltakerne får derfor anledning til å bearbeide gammel bagasje gjennom samtaler og terapi. I tillegg til å tilegne seg et konflikthemmende og personlig språk.» 

Det er så mye en går gjennom på disse samlingene. Jeg kommer sikkert til å skrive flere innlegg om utdannningen og relasjonssenteret. Nå vil jeg først og fremst skrive om det som har vært viktigst for meg selv frem til nå.

For å være god med andre, må en være god med seg selv. Denne utdanningen tar oss med på en reise med å bli bedre kjent med oss selv, og til å få en bedre forståelse av hvordan tankene og språket vårt påvirker oss. Herdis er opptatt av å bytte ut MÅ,BØR og SKAL, med VIL. Hun sier » det er ingenting vi må her i verden, utenom å dø». Når vi lever etter MÅ,BØR,SKAL, så blir det ikke lystbetont. «i dag MÅ jeg vaske huset», «jeg bør besøke bestemor snart», «jeg skal blogge i dag» osv…. Jeg merker at når jeg bruker ett sånn språk, så glemmer jeg å gå innom meg selv. Vil jeg alt dette da? MÅ jeg vaske huset? Viss jeg tenker meg om, så er kanskje huset skittent, og viss jeg ikkje gjør det i dag, så er det fremdeles skittent i morgen, da utsetter jeg det bare. Da finner jeg kanskje ut at jeg faktisk vil vaske huset. Selv om jeg kanskje ikke har så veldig lyst, så vil jeg gjøre det. Dette språket med å bytte til «jeg vil», har hjulpet meg til å komme mer i kontakt med meg selv.

Jeg har levd ett liv på andres premisser. Jeg har vært så opptatt av å tilfredsstille alle andre. Det har aldri vært så viktig med meg selv. I voksen alder så fant jeg ut at jeg kunne ikke fortsette å leve sånn. Jeg ville gjøre noe med det. Men for meg så lå det så dypt i meg å tilfredsstille andre, at jeg klarte ikke å bare komme meg ut av det. Jeg måtte være bevisst hele veien. Så viss jeg plutselig fikk dårlig samvittighet fordi det var lenge siden jeg hadde besøkt en venninne, og tenkte at nå burde jeg besøke henne. Så stoppet jeg opp og tenkte» vil jeg besøke henne da?» Da sjekket jeg med meg selv. Jeg sjekket motivet mitt. Vist motivet var dårlig samvittighet, eller at jeg burde gjøre det, så kunne jeg bestemme meg for å ikke besøke henne likevel. Men viss jeg fant ut av jeg ville, så gjorde jeg det. På denne måten har jeg også funnet mer ut av hvilke personer jeg ønsker å ha i livet mitt. Jeg oppdaget at det var noen personer jeg bare følte jeg måtte eller burde ha i livet, men som jeg faktisk ikke ville ha der.

Viss du snur ordet «VIL», så blir det til «LIV». Ved å bruke ordet vil, så gir jeg liv til meg selv. Det funker. Jeg har det bedre. Jeg er mer i kontakt med meg selv. Det er selvsagt mange grunner til det , men jeg har troen på at det handler mye om dette også. Relasjonssenteret hjelper meg til å være i kontakt med meg selv, og det er jo det jeg har lyst til å være. Jeg vil være Renate, uansett hvem jeg er sammen med ❤

Du finner relasjonssenteret på facebook, og på hjemmesiden deres relasjonssenteret.no 

-Renate