Behøver jeg ikke å være i beredskap? Hva nå? Hva nå når man har innsett at man har det bra? føler at man har det bra? At livet er godt? At en har en følelse av at det er godt å leve? At jeg har fått utrolig mange gode gaver i livet. At jeg har så fantastiske mennesker i mitt liv? Som vil meg godt og jeg kan stole på?
Det kjenner jeg at jeg står i idag. Bare følelsen av jeg har det bra, skremmer meg. MÅ ØDELEGGE DET PÅ EN ELLER ANNEN MÅTE. Er det noe som sier inni meg. Jeg vet rett og slett ikke hvordan man har det bra. Går å venter på den neste skuffelsen. Neste heartbreak. Neste svik. Som jeg alltid har vært vandt til. Jeg husker i tider hjemme når det var stille. De tidene var de værste. Da gikk jeg bare å venta på når det skulle eksplodere, eller når det neste «stormen» skulle bryte ut. Det er alltid stille før stormen. Og slik føltes det. Å når det stillheten brøt, og det ble kaos – hadde jeg en følelse av trygghet. Jeg hørte det var liv, og at jeg visste hva jeg kunne forvente.
Slik trenger jeg ikke leve i dag. Jeg kjemper stadig mot å kontrollere. Kontrollere alle situasjoner og mennesker rundt meg. Frykt for å bli såret eller forlatt. Alltid være beredt og være i forkant. Det jeg øver på i dag, er å gi slipp på dette. Å leve for idag. Å gjøre det jeg har lyst til og som gjør meg glad. Nettopp fordi jeg fortjener det! Jeg har lov til å ha det bra, og verden går ikke under om jeg ikke skulle ha kontroll på alt. Heldigvis.
-Miriam
Vi som barn av rusavhengig 
Flott skrevet Miriam! Du komme deg igjennom detta og ❤
LikerLiker
Tusen takk Lil’Emi❤️
LikerLiker
Jeg kjenner meg igjen. Går på ACA-møter, og det hjelper på med tilfriskning
LikerLiker
Det er akkurat som jeg skulle ha skrevet dette sjøl.Dette er så grusom at de som ikke har opplevd dette og følt det på kroppen,har ikke mulgihet til og kjenne på hvordan dette sviket er er og.For og si det rett ut si det så,, man blir helt ødlagt av dette sviket.Det vet jeg alt om. så blir en ødelagt i hodet av dette forferdelig som du ikke forstår de og og føler skyld for ALT.
LikerLiker
Akkurat sånn har jeg det også! Nøyaktig likt!! Å jeg bare fortsette med disse destruktive tankene, samme runddansen, kommer ikke ut av. Har jeg det bra,.. ødelegger jeg for meg selv m vonde tanker om hva som kan skje, katastofetanker. Akkurat som jeg føler at jeg ikke fortjener å ha d bra?! Jeg fyller 41 år i dag. Å er mer oppgitt å sliten enn noen gang.., for jeg er drittlei av å leve sånn, orker d ikkje mer. Er det noen som kan gi meg noen redskap og svar på hvordan jeg kan komme utav denne vonde spiralen?? Men uansett godt å lese at jeg ikke er alene…takk!
LikerLiker