I natt hadde jeg en helt utrolig skummel drøm. Det føltes så vanvittig ekte ut, og det var som om jeg var i en action/katastrofe film. Jeg har alltid vært nysgjerrig på drømmer, og hva de kan fortelle oss. Jeg tror at det kan ha en sammenheng med følelser fra dagen som har vært, hva vi har gjort og hva vi har tenkt. Men det er ikke alltid jeg kan forstå hvorfor jeg drømmer det jeg gjør. Jeg har mange absurde drømmer, og jeg føler meg merkelig når jeg våkner. For eksempel, jeg drømte at jeg kjørte fem timer med ett helt punktert dekk uten å oppdage noe. Jeg er litt hypokonder når det kommer til bil, så er ofte bekymret for at det skjer noe med bilen som jeg ikke oppdager. Så jeg kan godt se hvorfor det dukket opp i drømmen min.
Men i natt tok det en helt annen vending. Det var en dommedagsdrøm. Jeg drømte at jeg var med familie hos bestefaren min, vi var mange og det var noe vi feiret. Det var helt stappfullt av biler i gården og vi dro att og fram til butikken, og det var mye kaos der. Jeg vett ikke helt hvordan vi havnet der, men plutselig var vi i Califorina i USA. Der koste vi oss på stranda ved ett kjempesvært hotell vi lå på. Så nærmet det seg kveld og vi satt å så på månen. Så sier jeg til søstera mi at månen var veldig rød i kveld. Hun kikker på den, å ser ikke helt det samme som meg, og sier «nja kanskje». Vi sitter fortsatt å stirrer på månen. Etterhvert blir månen mindre og mindre, og den forsvinner totalt. Helt borte, fra alt og universet. Det første jeg sier er at ja, jeg hadde lest noe om at den skulle forsvinne men vett ikke helt hva som kom til å skje etterpå. Det kom noen bak meg, som er fra blindeforbundet, og fortalte meg at de visste at det bare kom til å bli veldig psykisk tungt å leve.
Så hadde vi en himmel uten måne, og det var helt stille i verden. Etterhvert gikk vi inn og satte oss på hotellrommet. Der var det mange mennesker. Ingen sa noe. Så ble plutselig himmelen lys igjen, for vi hadde jo ikke måne som holdt det mørkt. Så tenkte jeg, ja da blir det jo dag hele tiden. Så ble himmel grønn. Grønn som gress eller ett jorde. Å så kunne vi se uten for at det dannet seg en stor bølge, og en Tsunami slukte hotellet vi var i. Mamma sa bare at jaja, det var det Gud ville for oss. Så kunne jeg se at jeg døde og gikk ned med hotellet i havet. Jeg husker at jeg tenkte jeg skulle vært ute med søsteren min, for hun overlevde.
Men det var en helt syk følelse. Jeg trodde genuint at jeg døde. Det tok også lang tid før jeg kom ut av drømmen, og jeg husker at jeg tenkte at værsåsnill Gud, la dette være en drøm! Det føltes bare så vanvittig ekte ut. Jeg var i sjokk når jeg våknet.
Så hva tenker du om drømmer? Tror du at det kan ha noe betydning eller er det bare noe tilfeldig? Jeg husker så godt det var en som fortalte meg at når man drømmer om død, så betyr det slutten på et kapittel. En ny begynnelse. At det er noe man har gitt slipp på og er ferdig med. Hva tenker du?
-Miriam
Vi som barn av rusavhengig 