Jeg vil gi liv til meg selv <3

Jeg er midt i en relasjonsutdanning på relasjonssenteret i Stavanger. Det er Herdis Palsdottir og Dora Thorhallsdottir som er grunnlegger. Jeg får utdanningen gjennom jobben. Den er basert på 10 samlinger, som går over ett år. Dette skriver relasjonssenteret om denne utdanningen:

«Denne utdanningen gir deg større forståelse for hva som skjer i sam­spillet mellom mennesker, og hva som er grunnen til at vi reagerer og handler som vi gjør. Graden av kontakt som den enkelte kan få med andre, avhenger av den kontakten en har med seg selv. Deltakerne får derfor anledning til å bearbeide gammel bagasje gjennom samtaler og terapi. I tillegg til å tilegne seg et konflikthemmende og personlig språk.» 

Det er så mye en går gjennom på disse samlingene. Jeg kommer sikkert til å skrive flere innlegg om utdannningen og relasjonssenteret. Nå vil jeg først og fremst skrive om det som har vært viktigst for meg selv frem til nå.

For å være god med andre, må en være god med seg selv. Denne utdanningen tar oss med på en reise med å bli bedre kjent med oss selv, og til å få en bedre forståelse av hvordan tankene og språket vårt påvirker oss. Herdis er opptatt av å bytte ut MÅ,BØR og SKAL, med VIL. Hun sier » det er ingenting vi må her i verden, utenom å dø». Når vi lever etter MÅ,BØR,SKAL, så blir det ikke lystbetont. «i dag MÅ jeg vaske huset», «jeg bør besøke bestemor snart», «jeg skal blogge i dag» osv…. Jeg merker at når jeg bruker ett sånn språk, så glemmer jeg å gå innom meg selv. Vil jeg alt dette da? MÅ jeg vaske huset? Viss jeg tenker meg om, så er kanskje huset skittent, og viss jeg ikkje gjør det i dag, så er det fremdeles skittent i morgen, da utsetter jeg det bare. Da finner jeg kanskje ut at jeg faktisk vil vaske huset. Selv om jeg kanskje ikke har så veldig lyst, så vil jeg gjøre det. Dette språket med å bytte til «jeg vil», har hjulpet meg til å komme mer i kontakt med meg selv.

Jeg har levd ett liv på andres premisser. Jeg har vært så opptatt av å tilfredsstille alle andre. Det har aldri vært så viktig med meg selv. I voksen alder så fant jeg ut at jeg kunne ikke fortsette å leve sånn. Jeg ville gjøre noe med det. Men for meg så lå det så dypt i meg å tilfredsstille andre, at jeg klarte ikke å bare komme meg ut av det. Jeg måtte være bevisst hele veien. Så viss jeg plutselig fikk dårlig samvittighet fordi det var lenge siden jeg hadde besøkt en venninne, og tenkte at nå burde jeg besøke henne. Så stoppet jeg opp og tenkte» vil jeg besøke henne da?» Da sjekket jeg med meg selv. Jeg sjekket motivet mitt. Vist motivet var dårlig samvittighet, eller at jeg burde gjøre det, så kunne jeg bestemme meg for å ikke besøke henne likevel. Men viss jeg fant ut av jeg ville, så gjorde jeg det. På denne måten har jeg også funnet mer ut av hvilke personer jeg ønsker å ha i livet mitt. Jeg oppdaget at det var noen personer jeg bare følte jeg måtte eller burde ha i livet, men som jeg faktisk ikke ville ha der.

Viss du snur ordet «VIL», så blir det til «LIV». Ved å bruke ordet vil, så gir jeg liv til meg selv. Det funker. Jeg har det bedre. Jeg er mer i kontakt med meg selv. Det er selvsagt mange grunner til det , men jeg har troen på at det handler mye om dette også. Relasjonssenteret hjelper meg til å være i kontakt med meg selv, og det er jo det jeg har lyst til å være. Jeg vil være Renate, uansett hvem jeg er sammen med ❤

Du finner relasjonssenteret på facebook, og på hjemmesiden deres relasjonssenteret.no 

-Renate