Jeg kjente meg skikkelig igjen i bildet ovenfor. Det beskriver mye av hvordan det har vært for meg å våkne opp om morningene. Har alltid vært en tenker. Med en gang hodet treffer puten, så begynner tankene å surre. Det kjennes noen ganger som at når jeg våkner opp fra søvnen, begynner tankene mine der de slapp da jeg sovnet. På en måte som om tankene aldri stoppet.
Det er nok ikke uten grunn at jeg har slitt mye med søvn. Har ligget våken utallige netter, fanget i tankene mine. Ute av stand til å slippe fri. En stund gruet jeg meg til å legge meg, fordi jeg visste hva som kom. Timevis med altfor tunge tanker. Det føltes ikke noe godt å våkne heller. Ville bare fortsette i søvnen. Kan hende jeg hadde fått for lite søvn. Men jeg tror det handler mer om alle tankene, som tar helt motet fra meg til å stå opp. Det har alltid vært tungt å komme meg opp fra senga!
Dette året har jeg måttet gå inn i meg selv, og gjøre noen endringer. Mye har handlet om å øke bevistheten min. Uten å være bevisst på seg selv, er det vanskelig å gjøre en forskjell. Jeg oppdaget fort at jeg hadde ett enorm tankekjør, spesielt i senga. Det gikk opp for meg at det alltid har vært sånn. Det ble forståelig for meg hvorfor jeg alltid har slitt med søvn. Med tankekjør, kommer stress. En stresset kropp, har problemer med å finne roen til å sovne.
Jeg har jobbet mye med å finne tilbake til søvnen. Har brukt forskjellige meditasjoner, både med og uten hell. Det viktigste har vært å få kroppen min til roe seg ned. Jeg er ikke helt i mål, men kroppen min er mye roligere. Nå får jeg flere timer søvn om nettene enn jeg har hatt på lenge. Målet mitt er å sovne innen 30 minutter. Det tenker jeg er ett rimelig mål. Det er så bortkastet tid å ligge våken, når jeg egentlig skulle hatt skjønnhetssøvnen min.
Jeg tar gledelig i mot tips til å få bedre nattesøvn 🙂
-Renate
Vi som barn av rusavhengig 