Om julekvelden da skal alle sammen være glad..

 

Om det bare hadde vært sånn.. Jula nærmer seg, og jeg vet det er mange som gruer seg til det. Jeg var en av de. Det som skal være en glede. Hygge. God mat. Godt selskap. God stemning. Gaver. Peis. Juletre.

Men sånn er det ikke for alle. Jeg har lenge fått forespørsler om jeg kan skrive om min erfaring med jul, men helt ærlig, jeg husker nesten ikke noen av julefeiringene. Jeg vet det har blitt feirt hvert år, helt siden jeg ble født – men jeg tror rett og slett de er helt fortrengt. Det kan ha vært stresset og belastningen rundt det, som har gjort at det har blitt «borte» fra hukommelsen. Negativt stress. Jeg husker så vidt at jeg alltid var spent på om hvor rusa pappa kom til å være når kvelden kom. Jeg følte meg skamfull. Skamfull for de gangene han sovnet i maten mens alle så på. Når han var helt svart i øynene, og hadde en nedover munn som gikk så langt ned at den nesten nådde brystet.

Stresset med å skulle passe på alle. Passe på og avlaste mamma så godt så mulig. Når hun var stresset, var jeg dobbelt så stresset. Hadde mitt eget stress i utgangspunktet, og jeg tok på meg hennes i tillegg. Jeg passet på at pappa oppførte seg noen lunde ålreit, og at det ikke ble noe familiedrama. Passe på at fasaden ble holdt og at alt gikk som det skulle.

Men hvordan jeg hadde det var ikke fullt så viktig. Faktisk ikke viktig i det hele tatt. Jeg tok ikke vare på meg selv, og ble ikke tatt vare på. Følte meg sjeldent hørt og sett. Jeg har en mistanke om at det kan være skadende for mange barn. Det var det iallefall for meg.

Det slipper jeg jo i år, å har ikke stresset i forbindelse med jul i det hele tatt. Det eneste jeg kjenner på nå er presset på alt rundt jul, alt man må bruke penger på å alt man skal forberede. Men ellers har jeg en god følelse på at det blir veldig koselig i år. 🙂

-Miriam

Så mye mer

Vi er så mye mer enn «bare» barn av rusavhengige! Men det er en del av meg, og kommer alltid til å være det. Det er mye av grunnen til at jeg har vært med på å starte denne bloggen, altså å vise at DU er ikke alene om å ha noen man er glad i som ruser seg. Og hvilken problematikk som kan oppstå rundt det.

Men som sagt, jeg er mer enn det. Vi mennesker er komplekse, og vi har våre egenskaper, talenter og ressurser. Jeg har nevnt tidligere at jeg elsker å danse, og det er noe av det beste jeg vet. Bare det å  bevege seg sammen med musikk, være ilag med andre mennesker og bare stenge verden helt ute. Det er som en pust i bakken.Ut i fra at jeg selv har erfart hvor viktig det er å ha en aktivitet, så kjenner jeg at det er viktig å kjempe for at barn skal få mulighet til aktivitet. At de feks ikke hele tiden skal være hjemme å passe på foreldrene, men at de får komme seg ut og ha sin egen friplass.

Også bare elsker jeg klær! Mote! Spesielt, gjenbruksbutikker og bruktbutikker med gamle møbler – det kuleste jeg vet! Så det blir også noen «todays outfit» på denne bloggen her 🙂 Pluss litt reklamering for butikker 😉 Så på bilde under, er det en kjole jeg kjøpte fra Aksis i Alta, for bare 60 kr, som er ren ull! Den var så spesiell, at jeg bare måtte ha den. Å den er god og varm, viss jeg vil bruke kjole om vinteren så passer den veldig fint til det 🙂

Også er jeg veldig intressert i kunst, å elsker å tegne. Bildet under tegnet jeg til min mor i fjor til jul – jeg visste ikke at jeg kunne det her engang. Jeg oppdager nye ting med meg selv hele tiden. Det er det som er så spennende med å være menneske.

Så ville jeg legge ut bilde av meg og renate. Vårt første fysiske møte etter at vi startet bloggen sammen. Er så utrolig glad for å jobbe med henne. Og så godt å se henne igjen! Vi har vel så og si kjent henne i 4 år nå..SÅ tusen takk for samarbeidet 🙂 Husk. Du e go nok, akkuratt som du er – og its okey not to be okey, honey. ❤   -Miriam

Å ta vare på seg selv

Det å ta vare på seg selv, er temaet jeg sitter inne med nå. Ja, hvordan gjør man det? Når gjør man det? For min del har det tatt sin tid, det å bli kjent med meg selv og begynne å ta vare på meg selv. Jeg skulle alltid ta vare på alle andre, passe på. Jeg satte dem alltid først. Det førte til at jeg til slutt ikke visste hvem jeg var, neglisjerte meg selv og mistet meg selv. Det bli faktisk en overlevelsesmekanisme. For å slippe å kjenne på hvordan jeg selv hadde det – passte jeg på alle andres liv. Jeg har alltid følt det som om jeg har en «syvende sans». For jeg kan veldig godt lese følelser til andre mennesker – men det negative med det er at jeg tar på meg det som ikke er mitt. Det blir tungt å bære på i lengden.

Så denne overlevelsesmekanismen, kom jo godt med når pappa ruset seg aktivt. Jeg forstod godt når han hadde «en dårlig dag», når han var rusa og på hvilken måte. Jeg måtte vite når jeg måtte passe meg, være forsiktig/stille eller når jeg kunne snakke med han. Og humøret til moren min gav meg også mye informasjon om hva som kunne komme til å skje senere. Eller hvordan jeg måtte oppføre meg rundt henne. Selvfølgelig var ikke dettte alltid reelt, men det var sånn jeg skapte min virkelighet, for jeg visste ikke annet enn å prøve å overleve å «sense» alle sitt humør og følelser.

Det slipper jeg heldigvis idag. Idag kan jeg leve. Å det er derfor denne bloggen har blitt så kjær til mitt hjerte, vi vil vise at det finnes håp. OG AT DU IKKE ER ALENE. Uansett om forelder, søsken, onkel, eller kjæreste ruser seg, drikker for mye alkohol eller har andre former for avhengighet og sykdom, så finnes det håp. Jeg er så takknemlig i dag, i en alder av 24 år – at jeg klarte å tenke på en alder av 19/20 at jeg trengte hjelp! Det er helt utrolig å tenke på nå. MEN thank God!

Ja. Ta vare på seg selv. Jeg jobber enda med å prøve å finne ut av hva betyr, og hva det betyr for meg. Men det jeg har lært på min vei, er å lytte til kroppen. Den kan fortelle vanvittig mye! Så jeg har lært gang på gang, at når man merker at det er noe på magefølelsen, så viser det seg å stemme! Men det er en prosess, og det krever myse arbeid. Bare det å lære å regulere følelser, og sette ord på de, er en av de første stegene jeg måtte ta for å definere mine behov. Slik var det i allefall for meg.

Jeg vil bare si til slutt, det er helt lov å ta vare på seg selv, å prioritere seg selv noen ganger! Jeg vet det godt, jeg hadde det sånn før at jeg fikk så forferdelig dårlig samvittighet når jeg sa nei til noen. Men nå er det omvendt. nå får jeg dårlig samvittighet for å ikke lytte til min indre stemme. Haha! Litt av en sirkel 😉 Ting tar tid, å gi deg selv tid. Det blir ikke «fikset» over natta 😉

DU ER GOD NOK. Det er jeg og.

– Miriam