”Ironisk nok er det slik at fordi livene våre er innhyllet i familiesykdommen alkoholisme, legger vi ikke merke til dens tilstedeværelse”. (Myrmel, 2013)
Sitatet ovenfor er fra Myrmel, som har skrevet boken «Alternativ X«. En fantastisk god lesning, og veileder til de som vil ut av medavhengighet og lære seg å sette sunne grenser for den rusavhengige. Men en annen bok som jeg falt helt pladask for, er «Flodhesten i dagligstuen» av Tommy Hellsten. Han beskriver så godt hva medavhengighet er og hva det går ut på. Så hva er egentlig medavhengighet?
Hellsten, forklarer det slik: ”medavhengighet er en sykdom eller en sykdomslignende tilstand som kommer fram når et menneske lever nær et svært sterkt fenomen og ikke har evnen til å bearbeide dette fenomenet slik at det kan integreres i personligheten, men tilpasser seg til det. Vil også nevne kort om begrepet flodhesten i dagligstuen, som forklares som at en familie har noe hjemme hos seg som tar opp mye plass og oppmerksomhet både i livet, hus og samfunn, som skal fornektes og ikke snakkes om.» (Hellsten, 1999)
Egen erfaring
Jeg valgte Tommy Hellsten sin beskrivelse av medavhengighet, fordi det er den jeg kan relatere til sterkest. Det var det jeg følte skjedde med meg. Jeg tilpasset meg omgivelsene. Jeg tilpasset meg pappa, mamma, mine søsken, medarbeidere, klassekamerater osv… Jeg visste ikke noe om meg selv eller mine behov. Jeg visste alt om hva pappa likte. Hvordan pappa var. Hva han gjorde på. Hvor nøklene hans var. Når jeg måtte være stille. Når pappa sov. Når pappa var rusa. Når pappa var sint. Hele mitt liv dreide seg om pappa og mamma. Den rusavhengige ble flodhesten i dagligstuen vår. Pappas rusmisbruk tok det meste av plassen i både huset og i livene våre.
Jeg hadde ingen egen identitet, og var mest opptatt av å please andre, ikke såre noen og ta vare på alle andre. Når mamma var glad/lykkelig, var jeg også det. Men jeg var avhengig av at mamma var glad, for at jeg kunne være det. Så det er det medavhengigbegrepet ligger i for meg, er tilpasser meg andre mennesker. En følelse av å ikke være fri.
Derfor måtte jeg etter hvert lære hvem jeg var. Bli kjent med meg selv. Ta ansvar for eget liv. Jeg synes enda det er vanskelig å gjøre, så det hender jeg havner tilbake i gamle mønstre. Viss jeg vil rømme eller flykte fra noe som er vanskelig, bare gjør jeg meg opptatt med andre sitt liv eller lage noe drama, så slipper jeg ha fokus på meg selv. Men det er tungt å ikke kjenne seg selv, det å ikke ha en identitet. Sakte men sikkert kommer jeg tilbake til meg selv. Ved å arbeide med meg selv, gå i grupper og terapi, finner jeg mer ut av hvem jeg er og kan ha fokus på meg selv. Hvordan ta vare på meg selv. Lære meg en ny måte å tenke på. Utvikle meg som menneske. modnes. Bli glad i meg selv. Tenke etterhvert at jeg er GOD NOK.
*Tittelen på innlegget er hentet fra den svenske serien «djavulsdansen» -medberoende, jag? Her kan du se hele serien: Djevel dansen
-Miriam
Vi som barn av rusavhengig 