Jeg kom over denne serien i dag. Å her viser de at doping skjer OVERALT. Da mener jeg overalt – leger, frisører, piloter, politikere, politi osv.. Det er ofte jeg glemmer det, fordi jeg i dag har en rusfri pappa. Men det som slår meg mest når jeg ser denne serien, er alle familiene rundt som er berørt av dette.. hvor utrolig mange det faktisk er. Jeg får vondt i hjertet av det, for jeg unner ingen å vokse opp med en aktiv rusavhengig i familien, men det skjer. Det skjer overalt, og det er alt for mange som må gå gjennom noe av det samme som meg.
Mange blir ikke plukket opp eller sett. Som i mitt tilfelle, var aldri barnevernet inne i bildet. På den andre side så tørr jeg nesten ikke tenke på hvordan det hadde vært viss de var inne hos oss, og vi hadde blitt fjernet. Jeg aner ikke hvor jeg ville vært den dag i dag da. Så på en måte er jeg takknemlig for at vi ikke ble tatt ut av hjemmet, jeg fikk oppleve pappa bli rusfri og jeg fikk selv hjelp. Men jeg husker at jeg ønsket ofte å bli sett. Å bli hørt. Jeg søkte kontakt på veldig indirekte måter med forskjellige autoritære figurer i mitt liv, men samtidig så var jeg veldig lojal og beskyttende ovenfor familien.
Jeg vil også med dette innlegget forklare litt hva jeg legger i begrepet rusavhengig – jeg skiller ikke mellom misbruk av alkohol og misbruk av narkotika. Så begrepet for meg dekker både alkoholisme og rusmiddelbruk.
Da jeg var på familieuke, der som pappa var i rehabilitering, som var en minnesota modell, fikk vi dette diktet (bildet under). Den er så sann. Så sann. Å det er så trist. Men jeg har lært meg etterhvert at jeg kan ikke forandre ett annet menneske, å at det beste jeg kan gjøre for andre og for meg – er å ta vare på meg selv, ta ansvar for eget liv og fokus på mine egne handlinger og valg. Fordi jeg er verdt å ta vare på.
-Miriam
Vi som barn av rusavhengig 