I år har jeg bare lent meg tilbake og observert. Jeg bestemte meg tidlig for at i år ville jeg bare ta det rolig. Jeg har kanskje vært en av de som har sprunget fortest i jula. Jeg liker det kjøret, stresset, når det er mye å gjøre. Men jeg sliter meg ut på det. Når januar kommer pleier jeg å være heltutslitt. Jeg har brukt mye tid og penger på jula, noe som jeg har likt tidligere. Men av en eller annen grunn så har jeg ikke hatt lyst til det i år. Jeg har ikke lyst til å ødelegge den fine roen som jeg har i kroppen nå, jeg vil bare nyte det. For jeg vet å gire meg opp, jeg blir så gira at jeg kan få til alt! Men da lever jeg på adrenalinet mitt lenge, helt til alt sier stopp.
Jeg har langt i fra bare vonde opplevelser med jul. Vi har hatt det veldig fint. Er det noe vi kan i min familie, så er det å kose oss. Det som kunne komme litt i veien for min del, var alle de vonde følelsene. Men jeg husker så godt den følelsen når julekvelden på en måte var over, når vi hadde gjort alt vi skulle. Når vi bare kunne slappe av, og se på presangene våre. Det var fint det. Jeg blir helt varm inni meg bare jeg skriver om det nå. Vi har hatt en tradisjon på at vi avslutter julekvelden med ett spill, enten ett vi fikk i presang, eller ett vi har i hus. Viss vi var sammen med mormor, så hev hun seg alltid med. Det blir ikke alltid så mye spill, for når den ene er mer overtrøtt enn den andre, da blir det latter. Dette er gode minner. Det er jo dette som setter seg på minnet, ikke alt stresset i forkant. Det er når roen har senka seg, og vi bare er sammen, det er da jeg har det som finest. Jeg er så takknemlig for at jeg kan sitte igjen med de gode minnene, det er dette jeg vil bringe med meg videre.
Så i år tar jeg det helt med ro. Jeg har begynt å høre på julemusikk, men utenom det så er det lite som minner om jul her i huset. Jeg har handlet inn det meste av presanger, så egentlig så er jeg nesten helt klar for jul jeg. Det er ikke sikkert jeg gidder å pynte mer til jul, og ikke tror jeg at det blir julevask, eller julebakst heller. Når en vokser opp i ett hjem der det er vanskelige ting, så blir julen ofte en tøff tid for mange av oss. Det har vært en vanskelig tid for meg også. I år skal jeg ikke kjempe mot dette, ved å springe og kave på. Jeg bare tar det med ro. Jeg skal prøve å ha en fin tid sammen med nære, og best av alt ha det fint hjemme.
Jeg har også tenkt en del på om det er noe jeg kan gjøre for noen andre som sliter i jula. Jeg traff på gateprest Carl Petter Opsahl da jeg var i Oslo. Han fortalte at han pleide å ta med seg familien ut, og være sammen med folk som hadde det vanskelig. Det synes jeg var en utrulig fin ting å gjøre. Frem til nå så har jeg ikke komt på noe annet enn å være god med de rundt meg. Smile til folk og de de i øynene. Jeg kan aldri vite hvordan folk har det inni seg, så det minste jeg kan gjøre er å være hyggelig vise at jeg ser dem. Kanskje kan det gjøre en forskjell for det menneske akkurat denne dagen?
-Renate
Vi som barn av rusavhengig 